JA TIL EGET NØDNUMMER FOR DYR

Vet du hvem og hvor du skal ringe til hvis en nødssituasjon oppstår med ditt eget, andres eller et vilt dyr? Det er faktisk svært få som vet dette. Jeg har selv kommet opp i en situasjon hvor et dyreliv stod på spill, hjernen min koblet helt ut og jeg faktisk ikke visste hvilket telefon nummer jeg skulle slå inn på telefonen min mens hvert sekund telte for det stakkars dyret. 

Hvor bra hadde det ikke vært hvis dyr hadde et EGET nødnummer? Et tresifret nummer som er enkelt å huske. Et enkelt nummer som slås inn på telefonen   fortest mulig så dyret får den hjelpen det trenger raskest mulig, enn at man blir stående der med telefonen i hånden som et stort spørsmålstegn og må begynne å google hvor man faktisk må ringe for å få hjelp. Hvor fantastisk hadde vel ikke det vært om man bare behøver å huske 114?! Det er lett for både store og små å huske.

Det er virkelig på tide at dyr blir tatt mer på alvor og får den tryggheten de fortjener! Både ville dyr og våre familiemedlemmer. Ja, det er nettopp det de er: familiemedlemmer. Jeg liker ikke å kalle dyrene mine for kjæledyr, det er noe i klangen på det ordet som bare høres helt feil ut. De er der sammen med oss daglig, deler mange minner med oss, gir oss så mye glede og kjærlighet daglig. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har vokst opp sammen med dyr, og nå klarer jeg ikke å se for meg en hverdag uten. De gir oss så mye fint, og de fortjener enda mer i retur. Selvfølgelig skal våre kjære familiemedlemmer få ha et eget nasjonalt nødnummer, selvfølgelig fortjener alle dyr det. Jeg mener...hvorfor ikke? 

Med støtte fra Dyrevernalliansen så har nå DNB dyreforsikring en underskriftskampanje gående for å få 114 innført for alle dyr. Her kan dyret ditt være med å stemme, hvor kult er vel ikke det? Det er faktisk den aller første underskriftskampanjen hvor dyr selv er med å stemmer. Det er ikke vanskelig å være med! Det eneste du trenger å gjøre er å legge ut et bilde av ditt eget dyr på Instagram med taggen #jatil114 . Har du ikke dyr i hus? Så ta bilde av nabohunden eller nabokatten da vel :-) Har du ikke Instagram? Mas på dem som har det. Det viktigste er at alle er med å gir en pote avstemming eller flere, så dette kan bli innført  

Er du for?

 

Hvis du er interessert i å lese mer om kampanjen, så trykk deg inn HER

 

HER TAR VI DET MED RO

God formiddag her fra hytta. Jeg har vært våken siden klokken halv ni, men her er det fremdeles morgenstund på høyt nivå. Det er jo noe av det som er så deilig med hyttetur - det er bare å ta det helt med ro! Her har vi ikke dårlig tid med å rekke noe som helst og dagens skitur tar vi når vi føler for det.

coffeecup

Husker dere at jeg i går kveld nevnte at vi skulle sette oss ut i kvelds mørket og brenne bål å vine?! Det var så innmari koselig. Himmelen var stjerneklar så stjernekikkerten ble satt ut til bruk. Samtidig så er vi jo i skogen å og hører...kun oss selv. Det er fint det ♥

Som dere ser på bildet over så er det nok en solfylt påskedag. I skrivende stund begynner jeg å bli litt rastløs etter å komme ut og nyte været! Så nå skal jeg fylle kaffekoppen og hive på meg ytterklær å sette meg inntil hytteveggen.

Vi snakkes.

HEILT TOPP

Sjekk ut denne sjarmerende kyllingen som enten min bror eller jeg har laget som barn! Vi husker ikke helt å hvem som har laget den men, det er utrolig mye sjarm i den hvertfall. Den og en rekke andre hjemmelagde kyllinger stod oppstilte her på hytta når foreldrene mine og jeg kom opp på tirsdag formiddag! Min bror og kjæresten hadde pyntet til påske og sørget for at hytta var god og varm til vi kom opp. Deilig.

Så, hallo her fra hytta på Gautestad. Jeg er her sammen med familien, og jeg koser meg så ubeskrivelig mye ♥ Her går det i å slappe av så mye man bare gidder, solskinn, bålkos med pølser og marshmallows, skitur, aking, spill, mye god mat og selvfølgelig masse familie hygge.

Når det kommer til akingen så er det litt sånn "bare kjør utfor å se hvordan det går". Haha. Jeg har blitt noen nye blåmerker rikere, og alle er verdt hvert eneste sekund av moroa! Utrolig nok har jeg ikke krasjet i noen trær foreløpig, bare en busk. Og da lo jeg så kraftig at jeg nesten fikk krampe i magen. Tror aldri jeg blir for gammel til dette her jeg.

Nå har jeg utrolig nok skrevet dette innlegget på bare ti minutter! Jeg har ikke oppdatert her på noen dager grunnet hytteturen, og ønsket å dele litt av påske kosen min med dere. Nå er det duket for bål og vining i mørket utenfor hytta! Håper dere har ei kjempe fin påske.

NATUREN VALGTE IKKE DETTE

"Today, we are witnessing the extinction of a species that had survived for millions of years but could not survive mankind." - Ami Vitale.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jeg har hatt et ønske om å skrive ferdig dette innlegget til dere i nesten en uke nå. Men jeg måtte sette det litt til side for å la alt synke ordentlig inn og for å roe ned humøret litt. Jeg har vært så utrolig sint, frustrert, trist og oppgitt. Jeg har opptil flere ganger tatt meg selv i å forsvinne langt inn i mine egne tanker om denne saken, også ender det opp med at jeg blir trist og sint, og rister på hodet mens jeg tenker at fy faen å mye menneskeheten ødelegger. Og her sitter jeg på andre siden av denne planeten helt maktesløs. Men er det en ting jeg aldri kommer til å stoppe å gjøre, så er det å fortsette å engasjere meg og å ha en stemme for dyrene. De kan ikke snakke høyt for seg selv, bare vi kan gjøre det for dem! Vi som faktisk bryr oss...

Jeg tror mange av dere allerede har greid å forstå hva dette innlegget handler om, og jeg vet mange har ventet på at jeg kom til å dele et innlegg angående dette. 

whitenorthernrhino

sudentherhino

Tirsdag morgen våknet verden opp til en utrolig tragisk og trist nyhet, og det var det aller første jeg så i det jeg logget meg inn på Facebook. Sudan hadde gått bort. Han var ikke et hvilket som helst neshorn! Han var det aller siste mannlige nordlige hvite neshornet i verden.  Han var det aller siste håpet for denne arten. På 1960 tallet var det 2000 igjen av denne neshorn arten i Sentral - Afrika. På kun 24 år sank antallet ned til 15. Det ble satt i gang tiltak for å redde arten i Garamba nasjonalpark, hvor arten økte til rundt 30 stk! Men så begynte antallet å synke igjen. De tre aller siste nordlige hvite neshornene har levd i et reservat i Kenya hvor de har vært svært godt beskyttet av voktere. En av dem var Sudan. Han ble 45 år gammel og døde grunnet alderdom. Han var svært syk, og han klarte ikke engang å stå på sine egne ben på slutten! En avgjørelse om avliving ble derfor tatt mandag 20 Mars. 

northernwhiterhino

Over her skrev jeg at denne neshorn arten gikk fra antallet 2000 til 15 på bare 24 år. Det er ingenting naturlig med det, det har ikke vært naturlig eller "naturens gang". Etter at de to siste hunnene har gått bort så er det nordlige hvite neshornet helt utryddet. Utrydding av dyrearter er naturlig, men naturen valgte ikke dette. Alt dette er menneskers verk, og KUN mennesker. Hele årsaken til at neshorn generelt står i stor fare for å bli utryddet er på grunn av krypskyting. Dyrene blir grovt og brutalt mishandlet og dør en svært smertefull død -  på grunn av den store etterspørselen av hornene deres som er verdt mer enn gull. I følge asiatere kan hornets innhold blant annet kurere kreft og gi bedre potens! Samtidig har jeg hørt at å sniffe hornet gir en enorm rus. Men hele hornet er som vår fingernegl, det er blant annet laget av keratin og mineraler. Med andre ord er det hele bare en myte og noe tull, disse menneskene kan like godt spise sine egne negler. Jeg har tidligere skrevet mye informasjon om denne groteske handelen for dere som er interessert i å vite enda mer! Det innlegget finner dere  HER.

Sudan er et symbol på å raskt dyrearter forsvinner fra planeten vår. Og et symbol på å hvor mye mennesker ødelegger og har ødelagt fram til nå. Jeg er så sint og lei meg for at dyr og natur skal lide på grunn av oss. Jeg har stor respekt for alle som fremdeles kjemper for å bevare neshorn, og for viltvoktere som hver eneste dag risikerer livenes sine for å beskytte de. 

 

Hvil i fred kjære Sudan. 

 

 

Bilder er hentet fra google.

En stor del av meg er alltid her

La meg ta dere litt tilbake. Tilbake til kontinentet som jeg drømmer om hver eneste dag. En helt vill natur og fantastiske dyre opplevelser, verdens vakreste solnedgang og en stjernehimmelen som er til å miste pusten av. Her har jeg møtt verdens snilleste og hyggeligste mennesker som man ofte ser har så mye mindre enn oss, men som likevel virker som verdens lykkeligste. Her blir ikke alt tatt for gitt, her setter mennesker stor pris på det dem har. 

Det er i Afrika du sovner og våkner til løvebrøl, som for meg er verdens deiligste lyd. Det er her du i stillhet sitter å nyter synet av alle dyrene som er samlet rundt drikkehullene, eller leoparden som klatrer i trærne. Det er her jeg aldri noensinne kommer til å bli lei av å utforske og å se mer! Jeg kommer til å fortsette å reise hit frem til den dagen jeg dør. Det er her jeg finner ro, kjenner lykke og føler at jeg virkelig hører til. Det er her jeg gjerne kunne bodd i telt i flere måneder, bare for å være så nærme naturen så lenge som mulig. En stor del av meg er alltid i Afrika. Dette kontinentet kaller meg tilbake hver dag.

Fem land har jeg sett hittil. Fem land med uforglemmelige opplevelser! Men det er ikke nok. Tilbake vil jeg, tilbake skal jeg. Og nå teller jeg ned månedene samtidig som planleggingen foregår på høyt nivå. 

 

 

REISEFEBER

Jeg sov en time lenger i dag. Jeg trengte det så sårt. I dag er jeg sliten, og kroppen har sagt klart ifra om at å bare slappe av før kveldsvakt er det lureste jeg kan gjøre. I det jeg stod opp ble jeg møtt av synet av at det snødde ute, igjen. Jeg skulle gjort mye for å være i et annet land i dag! Det å spasere rundt i bare en shorts og en topp mens som jeg hører den klikkende lyden fra sandalene mine mens jeg spaserer. Det er sol, 26 varmegrader, jeg svetter som en gris og jeg rekker etter vannflasken min som ligger i den store strandvesken som henger over skulderen min! Samtidig så kjenner jeg duften fra min egen solkrem, som jeg smurte meg inn med rett før jeg dro ut. I dag er det strand dag her i Sør Frankrike, fordi i går var det en hel dag med sightseeng. 

Eller 

Jeg våkner sakte men sikkert opp i soveposen min. I natt valgte jeg å sove under stjernene i stedet for inne i teltet, fordi sjernehimmelen her er magisk. Fuglene kvitrer, og gudene vet å hvor mange forskjellige fuglearter som kvitrer i dette øyeblikket. Jeg er litt kald, fordi natten ble fuktig og dermed er soveposen fuktig! Men det går helt greit. Jeg vet at i det solen er oppe på himmelen så er jeg så varm at jeg klager over det. Har elefantene dratt sin vei nå, min tro? Den elefantflokken som kom inn til drikkehullet like ved oss sent i går kveld. Elefantene som spaserte rundt her i mørket, så jeg og de andre måtte snakke lavt og liste oss rundt forbi uten å skremme noen av de. De er ville, men de er nok så vant til at det er folk her at de heller bryr seg mest om å få i seg nok vann før de går videre.

Jeg dobbeltsjekker at jeg ikke har fått noen dyr inni soveposen min i løpet av natten, og deretter kryper jeg sakte ut av den. Jeg er en av de første som våkner, som vanlig. Jeg stopper opp litt, trekker inn pusten og bare nyter at jeg er her og nyter stillheten av kun meg og den afrikanske naturen. En ny dag her i Afrika, i dag skal vi kjøre lenger inn i Botswana og snart er vi ved grensen til Zimbabwe! Jeg er klar for de neste eventyrene som venter.

Jeg har så reisefeber at det nesten gjør vondt.  I mellomtiden trøster jeg meg med planlegging av nye turer, samtidig som jeg scroller igjennom tidligere reisebilder og drømmer meg vekk. 

 

 

Det er bare litt snørr..

Da jeg la meg i sengen min i går kveld så begynte det. Nesen min bare rant og rant, som om det skulle vært neseblod! Og for tett i begge neseborene var jeg til å kontrollere det. Så jeg ble bare liggende der med et håndkle ved siden av meg resten av natten, jeg snørrla hele greia. Kald, varm, kald, varm også så tung i hodet! Jeg hater når jeg er sånn i formen. Jeg var jo nylig ferdig med forrige periode av dette her. Men det er mest sannsynlig min egen feil! Egenomsorgen gikk til helvete den siste uka. 

Hver gang jeg er slik i formen så tenker jeg tilbake til barndommen min. Det er alltid noen minner som limer seg fast i hukommelsen, om de så er himla mange år gamle for å ikke nevne nøyaktig å mange år det er! Fordi det er jo veldig skremmende å tenke på. Som lita jente våknet jeg alltid opp på morgenen med halve ansiktet full av størknet snørr! Og mamma tørket det alltid av med en varm klut på badet. Det er jo inderlig godt jeg ikke våkner opp sånn nå lenger! Stakkars min fremtidige ektemann da. Haha. "Hva søren er det du har i ansiktet?" Slapp av kjære, det er bare litt snørr! Kyss meg da.

En kamerat og jeg snakket om alder for et par dager siden, og om at vi hadde så mye mer energi og ork til å være med på nærmest alt da vi var i starten av 20- årene! Og nå er kroppen så mye mer annerledes i forhold til det. Vi ble enige om at man ikke skal være så opptatt av alderen sin, og det er vel for såvidt sant. Men tiden går, og den går veldig raskt! Jeg skulle gjerne ha stoppet den opp av og til. Jeg skulle gjerne ha vært den lille jenta igjen  - med størknet snørr over halve ansiktet! Den lille jenta med hvitt hår som elsket å trakassere sin storebror (haha). Den lille jenta som hadde som største bekymring å hvilke heste plakater storebror kom til å rive i stykker under neste søsken krangel, mens hun står å skriker halsen tørr og tårene spruter samtidig som ansiktet er knall rødt. Fordi hest er best. 

Jeg skulle ønske jeg som lita jente visste hva resten av livet ville bringe meg, eller ihvertfall litt av det. Mye vondt og tungt, mye godt og positivt. Jeg skulle likt å begynne ifra start igjen, av og til. Men det er dette livet jeg har fått og som jeg allerede har levd en stund, og da må jeg bare gjøre det beste ut av det! Tankene bare flyr av sted her. Alt var så mye lettere og tryggere mens jeg var lita. 

 

Finn frem tørkerullen

Dette er historien om mannen som ble et symbol for håp, etter den tragiske bombingen som skjedde under maraton løpet i Boston i 2013. 

Jeff er en helt vanlig ung mann fra Boston med en fast jobb, og som bor sammen med sin alkoholiserte mor. Han har et turbulent forhold til kjæresten sin Erin, som han støter på i den lokale puben etter at det har vært slutt mellom dem en måneds tid. Jeff prøver å vinne hjertet hennes tilbake, men blir påminnet om grunnen til at det ble slutt mellom dem! Jeff er ikke god til å verken holde avtaler eller å møte opp til rett tid, og det gikk Erin lei av. Av den grunn lover han å møte opp på Bostons maraton løp morgenen etter for å heie Erin i mål ved målstreken, med plakat og det hele. For en gangs skyld holder Jeff det han lover. 

Bomben går av like ved der Jeff står og venter ved målstreken. Når han våkner opp på sykehuset får han den tunge beskjeden om at begge beina hans er amputert, de kunne ikke reddes. Videre i filmen får vi følge Jeffs historie om å hvordan han må tilpasse seg sin nye hverdag, og hvordan dette påvirker livet hans og alle rundt han! Samtidig så har han en familie som ikke er særlig forståelsesfulle ovenfor tragedien som har skjedd han. 

Stronger

Stronger kom ut i 2017, og har med seg skuespilleren Jake Gyllenhaal i hovedrollen som Jeff Bauman. Filmen er basert på en inspirerende sann historie, og er en påminnelse om å hvor brått livet kan snu. Den er ufattelig tragisk, sterk, trist og samtidig veldig fin. Pakk deg godt inn i et teppe, finn frem godis og for all del ikke glem tørkerullen. 

Jeg legger ved traileren, om det er ønskelig å se den.


 


 

Hadde jeg egentlig det?

Solen skinner, noe jeg ikke har tenkt så mye over i dag! Vanligvis hadde jeg vært helt vill etter å komme meg ut på tur i et sånt nydelig vær, selv om det er kaldt. Inne i leiligheten min så stopper jeg opp ved det største stuevinduet mitt, også bare blir jeg der i noen minutter. Jeg blir bare stående å kikke. 

Jeg ser alle måkene som flyr frem og tilbake over elva. Jeg legger merke til at flere av dem flyr i det samme mønsteret flere ganger! Jeg vet ikke hvorfor, jeg kan ikke så mye om fugler. Plutselig kommer det et kraftig vindkast, men de holder god kontroll på flyvingen likevel! Det har jeg egentlig aldri tenkt på før - å hvor god kontroll fugler har i all slags vær. 

Solen har begynt å gå ned, klokken er tros alt mye. Det er langt ut på dagen. Jeg ser at mørke grå skyer kommer mot sentrum på andre siden av broen! Skal det regne igjen nå? Egentlig så bryr jeg meg ikke. Nå står tiden stille, jeg vil bare stå her å se på at fuglene flyr. Hvorfor drar de ikke et annet sted? Det må da finnes bedre steder enn her! Varmere, koseligere, mer spennende. Hadde jeg vært en fugl, så hadde jeg fløyet bort herfra for lengst og aldri sett meg tilbake.

Eller, hadde jeg egentlig det?

 

 

Kanskje aldri

Jeg burde sove nå. Men det går ikke. Jeg har prøvd flere ganger. Hodet dundrer! Og det er mest sannsynlig på grunn av at jeg ikke får sove.

Det har begynt å blåse utenfor! Jeg kan høre vinden ule i det fjerne, samtidig som treet utenfor sine greiner i blant slår mot vinduet mitt. Det bør sages snart. Zimba ligger ved siden av meg, inntil meg! Han puster som at han sover. Men om jeg bare beveger meg litt i sengen så ser han på meg, strekker seg litt og legger hodet ned for å hvile igjen. Det er som om han passer på meg.

Jeg vet ikke om jeg bare ikke er trøyt, eller om jeg frykter å sove. Fordi da drømmer jeg, og da kan det hende jeg drømmer det samme som sist. Drømmen var så ekte og realistisk! Da jeg våknet trodde jeg nesten at alt faktisk var sant. Følelsene boblet over, og jeg lå i sengen en stund for å bearbeide det hele. Drømte jeg det fordi at det kommer til å skje i fremtiden, eller fordi jeg frykter det skal skje? Jeg har vært sanndrømt før. Tenk om det skjer! Da kan jeg forandre det nå, så jeg slipper å få den vonde følelsen den dagen det skjer. Men akkurat nå vil jeg ikke! Kanskje aldri.

Jeg skal heller ligge her med to dyner over meg, høre vinden ule i det fjerne samtidig som greinene slår mot vinduet. Jeg vil egentlig bare sove, og drømme noe annet som får meg til å smile i morgen. La meg.

Derfor bør du chippe katten din

Visste dere at cirka 80% av kattene som Dyrebeskyttelsen får inn til seg er katter som har forvillet seg bort ifra sitt eget hjem? Hvis ikke katten er chippet så kan det bli veldig vanskelig å finne eier av dyret. Nå tenkte jeg å dele en historie med dere, som får frem viktigheten med å ID merke katten sin.

Dette er Festus. Og bildene over ble brukt av meg til flere savnet-annonser på internett. Festus er en åtte år gammel hannkatt som jeg adopterte for litt over to år siden. Eieren hadde ikke lenger mulighet til å ha Festus, så jeg strakk ut en hjelpene hånd. Noe skeptisk var jeg til å adoptere han i og med jeg hadde en hannkatt fra før, men det gikk kjempe fint.

Som katteeiere flest vet, så skal katter holdes inne i noen uker etter at de har flyttet inn i et nytt hjem. Gjør man ikke det, risikerer man at katten går seg vill og ikke finner veien hjem igjen. Det er utrolig viktig at de blir vant til nye lukter og lyder, evt blir kjent med nye eiere, og får tilpasset seg sitt nye hjem før de skal ut å utforske det nye nabolaget. Jeg holdt Festus inne i nesten en måned. Da var han i tillegg så rastløs etter å komme seg ut i frisk luft at samvittigheten hos meg begynte å spille inn. Jeg bestemte meg for å endelig la han komme seg ut å utforske.

Festus kom ikke tilbake. Han var ingen steder å se. I starten tenkte jeg at han bare nøyt den friske lufta! Men etter en uke fikk jeg en dårlig magefølelse. Jeg lette etter han, ropte etter han flere ganger daglig og kikket alltid rundt meg bare på vei ned til buss stoppet. Jeg spredde ordet om at han var borte i sosiale medier. Ei som jobbet i dagligvare butikken ved naobolaget fortalte meg at hun hadde sett en katt som lignet veldig! Men det var ikke Festus. Da ukene begynte å gå, hadde jeg bare en utrolig kjip følelse. Hadde noen kjørt på han og bare dumpet han i en søppelkasse, har noen bare tatt han inn til seg, har han blitt tatt av et dyr i skogen rett ved, prøver han å finne veien tilbake til sitt gamle hjem? Har noen vært stygge med han? Sulter han, fryser han? Kanskje han faktisk ER død. Månedene gikk, og jeg begynte å miste håpet. Dog jeg visste godt at man aldri vet med katter, de klarer det utrolige.

Etter cirka syv måneder flyttet jeg til en ny leilighet. Jeg hadde ikke bodd her mer enn fire måneder før jeg sjekket telefonen min i pausen på jobb, og så jeg hadde fått både ubesvarte anrop og en tekstmelding ifra ukjent nummer. Tekstmeldingen var ifra dyreklinikken som ligger like ved der jeg bodde før! Her stod det at de hadde fått inn en katt, med en chip som var linket til Festus sin gamle eier. Da jeg adopterte han ble vi enige om at det var ok chippen fortsatte å stå i hennes navn, i og med det koster å forandre dette. Hun hadde først blitt oppringt, og gitt dem mitt telefon nummer. I tekstmeldingen ifra dyreklinikken var det også spørsmål om jeg ønsket å ta ansvar, og telefon nummer til en person som hadde Festus hos seg. Jeg ble helt satt ut, kjempe glad, veldig forvirret og jeg hadde mange spørsmål. Selvfølgelig ville jeg ta ansvar, det var jo min katt. Og jeg ville ha han tilbake raskt som fy.

Jeg kontaktet personen som ble nevnt i tekstmeldingen. Festus hadde det bra og var frisk, men at han ikke hadde hatt et fast hjem på lenge var synlig. Vi ble enig om hentetid.

Tårene presset på da jeg hentet Festus. Ikke bare fordi jeg var glad han var kommet til rette, men tanken på at han hadde levd ute i hele elleve måneder, hvor fler av disse bestod av minusgrader og snøstorm gjorde utrolig vondt. Han var tynn, hadde et sår i ansiktet og pelsen på sidene av kroppen hans var bare ei stor floke.

 De jeg hentet han hos hadde ikke hatt mulighet til å ha han inne hos seg på grunn av forbud mot husdyr i leiligheten. Men de lagde til en seng et lunt sted ute, de ga han mat og kos. Etter noen uker fant de ut at Festus hadde chip. Mor i hus satt ned foten og sa at sønnen måtte ta han med ned til dyreklinikken for å scanne den.

Jeg vet ikke hvordan Festus hadde det de elleve månedene. Jeg vet ikke om noen tok han inn til seg for en periode, om noen andre satt ut mat til han eller om han fant mat selv så lenge. Hadde det ikke vært for at han er ID merket, så hadde jeg mest sannsynlig aldri sett katten min igjen. Gudene vet hva som hadde skjedd med han videre, om de ikke hadde kjent chippen hans. De bodde forresten en femten minutters gåtur unna der jeg bodde da han forsvant, han hadde med andre ord holdt seg i området.

Det tok lang tid før pelsen var normal igjen, såret grodde og det tok tid før han gikk opp i vekt. At han levde ute i nesten ett år bemerkes, da han er blitt en skvetten pus og holder avstand til mennesker han ikke stoler helt på. Jeg slapp han ikke ut før etter to måneder, og han har blitt her hos meg siden! Nå vet han hvor han bor. Dog han har hatt sine vandreturer på en ukes tid, og jeg har sittet hjemme med hjertet oppi halsen. Han har er en skikkelig leken kosepus, som sprer mye glede her i heimen.

Se viktigheten ved å ID merke katten din. Et halsbånd holder ikke. Samtidig er det så utrolig viktig at det blir sjekket om katten som er blitt funnet har chip. Dette gjelder ikke bare om katten forsvinner! Men er den utfor en ulykke og brakt til veterinær,  blir den mest sannsynlig avlivet om de ikke klarer å finne eieren. Chippen kan forresten scannes hos både dyreklinikker, politiet og hos alle lokalene til Dyrebeskyttelsen. Og jeg har lært at om de forsvinner, så ALDRI gi opp håpet.

En stor takk til dem som tok seg av Festus ♥ Vi glemmer dere aldri.

 

 

#dyr #husdyr #kjæledyr #katt #tips 

 

Det betyr noe helt spesielt for meg

Husker dere å ha sett smykket under på bildene mine? Jeg kan garantere dere at det ikke finnes et eneste bilde av meg uten dette smykket på etter Mars i fjor. Det er ikke bare fint! Men det betyr noe helt spesielt for meg. 

 Før hjemreise fra min andre tur til Afrika, så bestemte jeg meg for å kjøpe meg en suvenir som jeg kunne bruke hele tiden. Jeg har dratt med meg hjem litt av hvert, men mesteparten er pynt. Mens jeg reiste rundt i Afrika i fjor så ble jeg blant annet kjent med en jente fra Canada som hadde et lignende smykke! Jeg fikk kontakt informasjon av henne til stedet hun hadde kjøpt smykket ifra i Canada! Men jeg gikk heller inn for å finne meg et lignende smykke mens jeg var på tur. Jeg tenkte at det gøyeste er jo å kjøpe det mens jeg er der. Jeg reiser ikke hjem igjen før jeg har funnet et. 

I siste liten så falt jeg pladask for dette, og jeg fant det i Sør Afrika. Det var aldri noe tvil om at dette smykket var som "laget for meg". En kjempe søt afrikansk dame i butikken hjalp meg med å sette det på med en gang! Og siden har jeg aldri tatt det av. Nå har jeg gått inn for at det aldri skal tas av, om jeg ikke må ved sikkerhets kontroll på flyplasser. Og mister jeg det, så griner jeg litt og kjøper meg et nytt på min neste tur dit. 

Folk får titt og ofte stirren på det! Og mange spør om jeg har vært der osv. Det er vanligvis afrikanere sjøl, og andre som har reist ned dit selv som kommenterer og spør! Også er det de som tror det er Australia... haha. Det er jo litt gøy at jeg tiltrekker meg disse menneskene. Det er nok ikke så vanskelig å skjønne at jeg er glad i dette kontinentet.

Når jeg ser på dette smykket så ser jeg utrolig mange uforglemmelige minner, mennesker, dyr, steder og opplevelser! Og neste år skal det fylles med enda flere. Vi alle eier noe som betyr ekstra mye for oss! Og dette er min spesielle greie ❥

 

 

#reise #afrika #eventyr #wanderlust 

 

Slik når du trenings målene dine

Det er så utrolig mange som har trening som nyttårsforsett! Og jeg synes dette er kjempe bra. Jeg heier virkelig på de som bestemmer seg for å begynne å trene hver gang et nytt år slår inn. Og disse nyttårsforsettene er jo grunnen til at trenings senterne blir stappfulle rett etter nyttår, men så avtar det etter bare en - to måneder. 

Noe jeg ofte observerer er at mange er betydelig usikre der de valser rundt, tester ut noen apparater sånn smått og holder seg på en sykkel eller på mølla mesteparten av tiden! Det er nok de to sistnevnte som er det tryggeste stedet å være, tenker jeg. Det blir med å prøve ut litt, også forsvinner de fra gymmet igjen. Det er nok flere grunner til at folk setter strek over nyttårsforsettet igjen så raskt. Men jeg vil tro at det går mye i at det er fordi de ikke har satt seg noen spesifikke mål eller plan med treningen, ikke helt vet hva de skal gjøre eller å hvilke øvelser de bør utføre for de forskjellige muskelgruppene, eller å hvordan skal sette ordentlig i gang hele denne trenings - prosessen! Også er det nok mange som blir påvirket av vennene sine. De går på gymmet med en liten vennegjeng, det blir mye vas, to i gjengen finner ut at de ikke gidder å fortsette å gå der likevel også følger resten av gjengen på. Det er lett å la seg påvirke av andre. 

Husk at du kom såpass langt at du bestemte deg for å begynne å trene rett etter nyttår, du meldte deg inn i et treningssenter og du har dratt dit en gang eller fler frem til nå. Det er godt jobba, du er jo i gang alt. 

Mine tips er å sette deg et spesifikt mål med treningen! Og da mener jeg ikke å bare si "jeg vil stramme opp kroppen" eller "jeg vil bare ha en trent og sunn kropp". Jeg mener å sette deg klare og tydelige mål som du vet hvordan du skal kunne oppnå. Gå litt inn i deg selv å tenk på å hvorfor du vil oppnå det, og hvordan. Er målene dine konkrete så gjør det alt så mye bedre! Hvis du ikke har en konkret plan rundt ditt mål - så er det så fort gjort at interessen bare avtar og at det hele ikke blir noe av. Og husk at du må være realistisk! Du blir ikke like trent som Michelle Lewin eller Dwayne Johnson på under en måned.

Trening generelt er noe som krever disiplin og tålmodighet. Du får ikke de trente skuldrene dine på ei uke, heller ikke de muskuløse beina som du ønsker deg. Du må begynne et sted og jobbe deg i mot dine mål med en innstilling om at det vil kanskje bli tøft og ta tid! Sett deg en deadline på alle dine mål. Ellers kan du jo ha som mål å ta 80 kg i knebøy i ett år. Har du deadline så pusher du deg selv mer, også hjelper det utrolig mye på motivasjonen. Den mestringsfølelsen man sitter igjen med etter å ha greid det er bare helt fantastisk.

Snakk med en personlig trener som kan hjelpe deg, spesielt i starten. Ja det koster penger, men å være uviten når det kommer til trenings program, øvelser og evt kosthold hjelper deg akkurat ikke så mye med å komme deg ordentlig i gang. Samtidig er det fort gjort å bare gjøre noe, tenke at det sikkert er riktig også får man skader. Tenk fornuftig, du skal ha kroppen livet ut. 

Hjalp dette noe for noen? Jeg håper det. Alt er mulig så lenge man har troa ;-)

 

 

 

#trening #livsstil #nyttårsforsett #treningsglede #råd #helse

Jeg skal ikke bli en av de..

Da klokken slo 15:00 på jobb i dag var planen å rett hjem for å få unnagjort diverse gjøremål, og det var alt jeg tenkte på. Jeg må gjøre ditt, jeg må få gjort datt. Ingenting av det var noe viktig. På vei hjem fra jobb spaserte jeg langs elva i stedet for lengre opp på gangstien! Her er det bare noen få båter stående igjennom vinteren, vannet ser svart ut og det var i dag såpass kaldt at jeg måtte ha nevene oppi jakkelommene. Jeg hadde musikk på ørene, men da jeg oppdaget en and som svømte rundt i elva like ved meg og styrte med sitt så skrudde jeg musikken av. Det eneste jeg hørte var noen få biler i det fjerne, og denne anden som lagde sine søte kvakk-kvakk lyder. 

Deretter oppdaget jeg flere ender, som kom svømmende mot den andre anden! Den ropte sikkert på de. Jeg stoppet automatisk opp, vendte kroppen min mot elva og bare stod å kikket på dem samtidig som jeg nøt stillheten og pustet ut. Hendene mine var blitt iskalde, men jeg ville bli stående. Jeg ble stående i noen minutter, før jeg dro opp telefonen for å ta noen bilder. Plutselig kom det en svane også, som gjorde det hele enda bedre. Jeg tenkte for meg selv at: hvorfor i alle dager stresser jeg sånn? Hvorfor nærmest løper jeg hjemover og legger alle slags planer i hodet for å hva som skal gjøres hjemme i leiligheten. Jeg kan heller stå her å se på ender i en time eller to jeg, livet er ingen hast. Jeg skal ikke bli en av de som glemmer å nyte koselige ting som dette.

Mens jeg stod der så innså jeg at det er lenge siden jeg har gjort dette! Det å bare stoppe opp, se, nyte og kose meg. Bare dette fikk dagen min til å bli litt bedre! Det er ikke så mye som skal til for å få det lille ekstra i hverdagen. Men det er så lett å glemme! Og vi er så utrolig opptatt av å bare være på farten og alltid ha noe på agendaen. Vi skal helst ha så mye å gjøre som mulig, og dagene går i ett fra morgen til leggetid. Men hva med alt det andre? Og det å stå og se på at en gjeng med ender svømmer rundt er faktisk en veldig koselig greie, og det må vi ikke glemme.

 

Kvakk-kvakk. 

 

 

#hverdag #dyr #kos #nyte #husk

Janne på tur

I og med jeg har så intens reisefeber om dagen, så tenkte jeg å dele tolv punkter med dere om jeg og reising.

♥ Jeg må helst ha kontroll på alt når det gjelder bestilling av tur. Derfor liker jeg best å gjøre dette på egenhånd når jeg reiser sammen med andre. Har jeg ikke full kontroll og oversikt over dette, så blir jeg litt gæren. 

♥ Jeg må ha god tid til å pakke på, og jeg starter alltid med å skrive en pakkeliste. Jeg hater å glemme noe. Jeg er heller ikke den som tar med meg haugevis på ferie, jeg liker å pakke smart. Mye å dra på er bare stress! 

♥ Når det kommer til pakking så er jeg veldig glad i å reise med ryggsekk. Det er mindre plass, men så mye mer praktisk. Hva jeg pakker i kommer selvsagt an på å hvilken type tur jeg skal på da.

♥ Den beste turen min hittil er da jeg backpacket rundt i Afrika i 2017. 

♥ Jeg må ha god tid på flyplassen når jeg skal sjekke inn bagasje, ellers blir jeg stresset. Og en stresset Janne på flyplassen blir en irritert Janne. 

♥ Jeg gjør alltid mye research på forhånd. Jeg må få med meg det beste av stedene jeg reiser til. Kan ikke gå glipp av noe.

♥ Jeg liker ikke å holde meg på kun ett sted/område. Jeg må reise rundt når jeg først er på tur. Å gro fast på en strand i en uke eller fler blir alt for ensformig og kjedelig.

♥ Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker når jeg er ute å reiser. Jeg føler at jeg snart har venner rundt over hele verden, det er så gøy. 

♥ Jeg klarer ikke å late meg i sengen på morgenen. Jeg våkner automatisk i 6-8 tiden når jeg reiser. Opp å hopp, ut og opplev. 

♥ Jeg har jo reist alene et par ganger, og jeg synes det er helt topp. Men jeg liker godt å reise sammen med andre også. Dette kommer egentlig an på å hva slags tur jeg skal på.

♥ Jeg må ikke bo på noe fancy hotell, eller hotell i det hele tatt. Hotell eller hostel kommer jo an på å hvilken type tur jeg skal på! Men jeg er altså ikke så fin på det. Å bo på hostel er blant annet en fin måte å bli kjent med nye mennesker fra flere steder i verden på :-)

♥ Og til slutt! Favoritt destinasjonen er selvfølgelig AFRIKA. 

Noen som kjente seg igjen i noen av punktene kanskje? :-)

 

 

#reise #afrika #reiselyst #personlig #wanderlust

Jeg tar det ikke for gitt

Halloen her i halvsøvne på sofaen. Jeg burde egentlig legge meg alt nå, men jeg skal bare først. Disse juledagene går jo unna i en fei! Hallo, stopp opp bitte granne er du snill. For min del har det vært å jobbe dagtid, hjem i en time for å stelle meg og deretter dra ut igjen! Slik blir det i morgen også. Så tiden flyr litt, gitt. Jeg har kost meg masse både i går og i dag. Julaften ble tilbrakt hos min bror og samboeren hans, og det var en så vellykket julaften at hodet ikke traff puta før nærmere klokken 01 i natt. Jeg kan love dere at det å stå opp klokken 6 i dag var tortur! Men, det finnes kaffe. I dag har jeg hatt nok en kjempe koselig kveld sammen med Aksel og hans familie, og i morgen blir det hos mamma og pappa. Jeg føler meg så heldig jeg! At jeg har familie rundt meg og mat på bordet er overhodet ikke noe jeg tar for gitt. Jeg er så utrolig takknemlig. 

Dette er andre året på rad hvor jeg jobber i hjemmesykepleien i jula. Og for min del så gir det blandede følelser. Det er så godt å se at brukere blir tatt godt vare på av både familie og venner! Men, så er det mange som sitters mutters alene igjennom hele jula. Ikke et lite besøk, ikke en blomst eller et julekort tilsendt på døren. Ingenting. Det skjærer langt inn i hjerterota mi. Ja det er mange som blir invitert hjem til familie i jula, men som heller velger å være hjemme og alene av forskjellige grunner. Men det er mange som ikke har noen som helst. De får ikke en invitasjon eller den følelsen av at de har noen kjære rundt seg. Jeg vurderte å ha en rød sløyfe i håret eller en slags julepinsett av noe slag på meg på jobb! Men jeg klarte det ikke, fordi jeg ønsker ikke å gni inn for mennesker som har det vondt, ensomt og trist i jula om at nå er det jul igjen. I fjor satt jeg å trøstet en eldre mann som braste ut i gråt foran meg fordi han var så lei seg for at ingen i familien hadde invitert han med noe sted på julaften. Dèt kommer jeg aldri til å glemme.

Jeg elsker jobben min. Men jeg ser faen meg mye trist og vondt. Ta vare på hverandre  ♥

 

Julestria..

A smell of freshness

Hallo i ravepartyet rundt juletreet. Rekk opp handa dere som er så heldige å får blomster levert på jobb ifra kjæresten.Heldige meg! Også så fine og. 

Det er nok litt forvirrende når jeg nevner jobb her på bloggen. Enten så skriver jeg hjemmesykepleien, eller sørlandssenteret. På s.senteret jobber jeg i parfymeri og det er der jeg snakker om nå. Jeg blir nesten litt trist av å se så mange mennesker stresse så utrolig mye i jula, det er ikke det jula handler om - eller skal handle om! Men kos, hygge og glede. Jeg ser ikke at folk koser seg. Jeg ser de nærmest løper rundt med gave-huskelapper hvor de hukker av gavene de har handlet når de kommer ut ifra hver butikk. Jeg ser de knapt legge merke til alt rundt seg, eller legger merke til at noen gir dem et hei og hallo! Folk er helt inne i sin egen boble. Jeg ser at mange er irritable, og bare virker dritt lei hele julegreia. Det er jo ikke sånn det skal være. Prøv å ta et pust i bakken! Stans opp litt. Se opp og rundt deg, og minn deg selv på å hva jul er. Sett av tid til å nyte denne tiden også.

Hvordan har desember vært for dere så langt? Selv har jeg fått kost meg masse hittil, til tros for at jeg har jobbet en god del denne måneden. I morgen skal jeg gjøre julegavene innpakket og klare, og det synes jeg alltid er så koselig. Nå er det ikke lange tiden igjen til selveste julaften, og jeg teller ned timene som et barn. Hehe. I år blir julaften ekstra spennende, i og med vi skal være flere enn det vi pleier å være! Det blir super koselig. ♥

 

Du kommer til å grine

The blind side 

Filmen handler om tenåringen Michael Oher som har hatt en tøff start på livet. En egen familie som har tatt vare på han og gitt han kjærlighet, er noe han aldri har hatt. Michael har bodd i forskjellige fosterhjem i Memphis, Tennesee. Hans mor er stoffmisbruker og har aldri vært i stand til å ta vare på han selv. Hver gang han har kommet til et nytt fosterhjem, så har han rømt. 

Michael begynner på en ny skole. En kveld oppdager Leigh Anne Tuohy han vandrende langs veien i kulda, iført kun shorts og t-skjorte. Michael blir gjenkjent ettersom han går på samme skole som hennes sønn Sean. Hun forstår at denne unge gutten ikke har mye, og heller ikke et hjem eller en seng å dra til for natten. Hun inviterer han med hjem til seg og sin familie for èn natt, som bor i et flott strøk i byen. Michael blir værende hos den snille familien som har tatt han så varmt i mot. De gir han et hjem, en familie og den kjærligheten han fortjener. Her blir han heiet frem - hvor han klarer å forbedre karakterene sine på skolen, og finne sitt talent i amerikansk fotball. 

Filmen kom ut i USA i 2009 og er basert på en sann historie med Sandra Bullock og Quinton Aaron i hovedrollene. Dette er en utrolig sterk historie, og du vil le og du vil gråte av denne fine filmen.


 

 

Mistet trenings motivasjonen?

Det er mange som mister trenings motivasjonen utover høsten. Det er blitt mørkere, kaldere og ettersom det ofte regner en del så frister det mer å være hjemme under et deilig pledd og kose seg foran TVen. På grunn av de tidligere mørkere kveldene så føler vi oss ofte trøytere, og det kan bli mer tiltak å komme seg ut av døren. Så jeg ønsker å dele noen tips til dere, som forhåpentligvis kan hjelpe litt på veien. 

 ♥ Husk hvorfor du startet å trene. Hva var din motivasjon til å begynne i trene i det hele tatt? 

 ♥ Selv om det kan friste å ligge på latsiden, og droppe å dra på trening eller å ta noen ukers treningsfri så husk at det vil gå ut over det du har jobbet for frem til nå. Noe av det kjedeligste er jo å komme tilbake på gymmet, og kjenne at man er blitt svakere enn før og at man orker mindre enn før.

 ♥ Har det begynt å bli litt kjedelig å dra på trening? Gjør noe annerledes. Test ut nye øvelser, og få mer variasjon i øktene dine. Få time med PT om du står litt fast.

 ♥ Instagram fungerer alltid som en god motivasjon for min del. Søk opp trenings bilder og trenings tips fra andre.

 ♥ Å kjøpe nye treningsklær man føler seg skikkelig vell i gjør det alltid gøyere å dra på trening.

 ♥ Det kan ofte være vanskeligere å komme seg på trening når det har begynt å bli mørkt ute og kvelden har kommet. Har du mulighet, så ta heller ei økt på morgenen eller på dagen når det er lyst ute. Om du føler treningen har blitt tiltak, så slipper du å gå resten av den dagen og tenke på at du skal trene senere. Her er det så lett å droppe treningen, legge andre planer eller gå hjem og slå på TVen i stedet.

 ♥ Avtal trenings økt med en venn eller kjæreste. Det er lettere å tvinge seg selv ned på gymmet når man har en trenings avtale fra før. 

 ♥ For all del - ikke glem alt det positive med å trene. Du får utløst endorfiner, du får mer energi, bedre humør. Det er bra for helsa de og du blir sterkere både mentalt og psykisk.

 ♥ Oppdater spillelisten du pleier å bruke på trening. Ny musikk gjør det gøyere å trene. 

 ♥ Når motivasjonen går mot dass, så sett deg et mål med treningen din. Er det å øke i knebøy og markløft, eller å sette personlig rekord på mølla? Å klare målene sine er alltid kjempe gøy. Den følelsen er bare skikkelig deilig. Sett deg også mål hver uke, om å hvor mange dager du SKAL trene. 

 ♥ Vil du virkelig droppe treningen i dag, og dra hjem og legge deg ned på sofaen? Tenk på å hvordan du kommer til å føle deg etterpå om du dropper det, i forhold til den gode følelsen du får etter ei trenings økt. ;-) 

Å droppe trening titt og ofte på grunn av at man ikke gidder, resulterer oftest til en ond sirkel hvor treningen dabber mer og mer av. Ta deg sammen. Ikke glem gleden av å trene, å se sine egne resultater og å hvor bra det er for kroppen din. 

 

-Janne

 

 

#trening #treningsmotivasjon #Instagram #fitness #styrketrening #livsstil

DE TRENGER DEG

Et liv i trange og skitne netting bur. Påført skader og sykdommer. Ventende på å dø på grunn av deres vakre pels. Triste øyne og desperate rop etter hjelp.

Pelsindustrien er noe jeg hater som pesten. Dyr avles opp i små netting bur, tvangsfores for å få en god skinnstørrelse, og lever i et rent helvete før de avlives på grunn av verdien av pelsen deres. Dette er rovdyr som får store psykiske og fysiske plager av å leve i et knøttlite bur hele livet. Dyrene får blant annet svært smertefulle beinlidelser i og med de går på netting i små bur hele livet. Under valpesesongen påfører dyrene hverandre alvorlige bittskader, betennelser og infeksjoner grunnet alt stresset. Når de først får kull, dør flesteparten av de nyfødte enten under fødsel eller få dager etter. De lever av å jakte selv ute i naturen, men her må de leve på forgrøt som ofte fører til adferdsproblemer hos dyrene, hvor de begynner å tygge på buret eller på sin egen pels. De fortjener et godt liv, ute i det fri hvor de hører til.

Det er ikke bare grusomt at de avles opp for bruk av pelsen dems. Men også at de lever under disse tilstandene, som er grov dyremishandling. Det er rett og slett helt forkastelig at noen vil uskyldige dyr så vondt. Jeg blir så sint og lei meg. Jeg satt her med tårer i øynene da jeg skulle finne bilder til innlegget, fordi det er så mye vondt å se. 

Landbruksministeren har nylig kuttet ut all støtte til frivillig arbeid for dyr i budsjettet, og i stedet gitt 2 millioner til pelsbransjen. Er dette noe vi skal tolerere? Skal vi bare sitte i sofaen og se på at tusenvis av dyr lider og dør hvert eneste år? Vi kan alle vise vår motstand til pelsbransjen, vi kan alle vise at dette her finner vi oss ikke i. Fler og fler politikere sier de er i mot pelsbransjen, men ordene er ikke gode nok før burene står tomme og pelsfarmene er lagt ned. I morgen har ALLE en mulighet til å støtte dyrenes rettigheter, og vise at denne bransjen er noe vi skal ha en stopper for. Vær med å bidra ved å delta i fakkeltog mot pels i morgen. Vis regjeringen din motstand til denne forkastelige bransjen.

Jeg har lagt ved oversikten over fakkeltogene i de forskjellige byene lørdag 21 Oktober HER. Dra med venner og familie. Har du ikke mulighet til å være der selv, så spre i hvertfall ordene ♥

 

Er du motstander av pelsindustrien? 

 

 

-Janne

 

#pelsbransjen #fakkeltog #NOAH #dyrsrettigheter #dyrevern #dyreelsker #pelsindustrien

Til Deg...

Til deg som rynker på nesa og hever brynene når jeg sier jeg skal på trening. Til deg som ikke forstår at jeg orker eller gidder å trene rett før eller etter jobb daglig. Til deg som sier jeg kunne ha gjort så mye annet fornuftig alle de timene jeg har tilbrakt tiden min på gymmet. Til deg som bare ikke forstår hva trening faktisk er, hva det gir og hva det betyr for meg. 

For meg er ikke trening noe som er tiltak. Det er ikke noe jeg ikke har lyst til å gjøre. Jeg går på gymmet selv om jeg er kjempe trøyt og sliten etter jobb eller skole fordi jeg har lyst. Det er en del av min hverdag, og det har blitt en stor del av den personen jeg er i dag. Jeg elsker å trene. For meg er det gøy, og jeg elsker å være sterk og fit. Da jeg var 16 år gammel trodde jeg aldri at jeg en dag kom til å bli en "treningsnarkoman" som elsker å se musklene gro. Men det har blitt en stor del av meg. Jeg vil heller trene og se enda mer fremgang enn det jeg har fått til frem til nå, enn å gå hjem og sette meg ned i sofaen. Alt arbeidet med å komme meg dit jeg er i dag, alle timene, minuttene, sekundene ville jeg aldri tatt tilbake. Alt har vært verdt det. Det er knall gøy å se resultater av noe man arbeider hardt for. Ikke bare har jeg et sunt og balansert kosthold og en kropp full av muskler. På grunn av treningen får jeg mye mer energi til alt i hverdagen, og jeg får et mye bedre humør. Ikke behøver jeg bærehjelp til annet enn store møbler heller ;-)

Trening er det beste jeg har gjort for meg selv og for kroppen min. Det er min livsstil. Det er vanskelig å gå opp i vekt av styrketrening. Men jeg gjorde det, klarte det og jeg kommer bare til å fortsette og å bli bedre. 

 

 

-Janne

 

 

#trening #livsstil #styrketrening #treningsglede #fitness #fit 

La det brenne

// Inneholder affiliateslenke

 

I dag er det fredag, og det betyr jo beinøkt for min del. Jeg liker å variere på enkelte øvelser i og med jeg trener bein to dager i uken. Men er det en øvelse jeg bare MÅ ta hver eneste gang, så er det hipthrust. Og nå som jeg bruker minibands i øvelsen, så kjenner jeg det brenner enda mere. Og hva er vel ikke deiligere enn å kjenne at det brenner skikkelig i rompe og lår. I og med Aksel også var på trening samtidig som meg i dag, var det greit å ha en personlig fotograf som alltid er så snill å stiller opp. Jeg kan bare gi han et visst blikk, så skjønner han hva jeg spør om. Det er altså "kan du ta bilde av meg nå" blikket. Haha. Jeg hvisker alltid at han må prøve å være litt diskrè når han skal ta bilder, fordi jeg synes nemlig det er litt flaut. Andre folk legger alltid merke til det, uansett. Men skal jeg ha trenings bilder så må det jo gjøres. Fler som elsker denne øvelsen? Et godt tips er å passe på at man ikke svaier korsryggen mens man går ned igjen, om man ikke har et ønske om rygg problemer.

Wonder Woman shakeren på bildet over får du kjøpt HER. Som nevnt i forrige innlegg så drar jeg bort i helgen. Hytteturen ble utsatt en times tid. Eieren av bilen vi skal kjøre opp til Hovden kom på i går kveld at hun må skifte til vinterdekk! Det har ingen av oss tenkt på. Det er jo -1 der oppe nå. Kvinnfolk på tur altså. Denne oppgaven har selvfølgelig blitt etterlatt til mannen hennes. Og sommer dekkene sitter visstnok dønn fast. Så nå henger jeg egentlig bare her hjemme å venter på å bli hentet veldig snart. Jeg er så utrolig klar for en helg med jentene nå, at dere aner ikke. God helg ♥

 

-Janne

 

 

#helg#Hovden#hyttetur#frihelg#trening#livsstil#treningsøvelse#styrketrening#fredag

Slik unngår du at edderkoppene flytter inn

Et kjent problem på denne årstiden er de små - men samtidig store åttebeinte, småhårete og ekle krypene som helst vil flytte inn til oss før vinteren setter inn. Også kalt husedderkopper. Jeg orker ikke å høre at de verken bringer lykke eller er gode å ha på grunn av at de tar fluer. La fluene komme, så lenge jeg slipper å få søvnløse netter i frykt for at jeg våkner opp med "lille" Petter edderkopp kravlende rundt i sengen min.

I går hadde jeg en "heilt topp" start på dagen. Nå skal dere høre. Jeg våknet opp til at jeg hørte Zimba brekke seg. Jeg dro opp i stua for å sjekke at han var Ok, og det som møter meg er liket av en mellomstor husedderkopp mellom det lille oppkastet som kom opp. Tro meg, jeg fant frem gjenstander for å pirke og være 100% sikker på hva det var som lå der. <<Det er katten sin det>> tenkte jeg mens jeg febrilsk lette etter flere i leiligheten, med hjertet langt opp i halsen og dønn klar for å dra frem våpnene mine. Med andre ord edderkopp - våpnene. Jeg er ALLTID på vakt.

Jeg kom deretter på at det er lenge siden jeg har brukt mirakelsprayen min i leiligheten. Det er enkelt å greit verdens beste spray som holder husedderkoppene unna. Sprayer man jevnlig rundt vinduer, dører, ventiler etc så er du faktisk veldig trygg på å få bo i fred og ro. Jeg er nødt til å anbefale den til dere, den er rett og slett genial. Dette er ikke reklame, det er bare et godt tips jeg ønsker å dele med dere.

Sprayen heter Trinol 810. Den kan kjøpes hos blant annet Jernia. Dere med edderkopp fobi vil garantert legge et stort elsk over denne. Glemmer man å spraye leiligheten på en god stund og opplever å få besøk, så trengs det kun ett spray til for at edderkoppen krøller seg sammen og dør raskt. Jeg sprayer som regel ned hele veggen, men ett spray er faktisk nok. Haha. Det er ikke uten grunn at jeg sover med denne sprayen på nattbordet. Men husk at dette er en svært giftig spray! Jeg fjerner alltid mat og vannskålene til dyrene mine før det sprayes.

Jeg håper tipset mitt kommer godt med :-) Ønsker dere en flott dag! Sola skinner i Kristiansand nå, og fridagen min nytes.

 

 

-Janne

 

#tips#anbefaling#edderkopp#høst#edderkoppfobi

Fersk på treningssenteret, eller kvier deg med å starte?

Er det noe mange synes er skummelt, så er det å være fersk på treningssenteret og å ha enten null erfaring fra før, eller svært lite. Det å entre gymmet de første gangene er ofte en mental trening i seg selv. Jeg vet mange har kjempe lyst til å begynne med styrketrening, og har satt sine mål allerede! Men det er frykten for hva andre vil tenke og usikkerheten som heller holde de hjemme. Det er er ikke gøy å være helt fersk, i noe som helst. Men husk dette: Det er en første gang for absolutt alt. De veltrente som entrer treningssenteret nær deg flere ganger i uken, de er ikke født slik. De har også startet et sted. De har også en gang satt sin fot inne på treningssenteret uten særlig kunnskap om trening. Alle må begynne et sted. 

Jeg husker så godt i starten da jeg selv var ny inventar. Den usikkerheten jeg følte som bare fylte hele meg frem til jeg forlot treningssenteret igjen. Men det fikk meg til å føle meg bedre mentalt. Fordi jeg prøvde, gjorde det, jeg turte. Spesielt oss jenter er innmari opptatt av hva andre synes og mener. Husk at treningen gjør du for deg selv for å nå dine egne mål. Det vil ta tid, men å sitte hjemme å ikke gjøre noe vil ikke gi deg noen resultater. 

❥ Jeg har noen tips til dere som er ferske på treningssenteret. 

For det første: Drit en lang marsj i de andre rundt deg på gymmet. 

PT. Mange velger å ha personlig trener i starten. Å få innført mer kunnskap om trening fra en profesjonell er smart. Det er ikke særlig lurt å bare kjøre på med diverse øvelser uten å være helt sikker på at man faktisk gjør de riktig. En personlig trener kan hjelpe deg med motivasjon, samt for å få en god start på å nå dine mål. En PT vil gi deg veiledning og tips både med trening og kosthold, og du vil garantert føle deg tryggere på diverse apparater og øvelser etter å ha fått veiledning av en profesjonell. Det er helt klart ikke bare nye inventarer som benytter seg av PT, men også mange som har trent over lengre tid. 

Treningsprogram. Å ikke følge et treningsprogram fører oftest til at man går på trening og ender opp med å bare vase rundt uten en spesifikk plan. Ha planen klart i hodet ditt før du drar på trening. Med et treningsprogram får du mer struktur på treningen din, og resultatene vil dermed komme raskere. 

Research. Akkurat som med reiser, går det an å gjøre mye research angående trening og kosthold også. Du kan finne vanvittig mye veiledning og tips via internett. Du kan blant annet finne videoer med øvelser og tekniker som personlige trenere har laget selv. Men vær helt sikker på at det du leser eller ser på er fra en person som faktisk har peiling. Angående kosthold, så ikke glem at folk har en kostholds plan tilpasset sin egen kropp! Jeg hadde derfor ikke fulgt andres kostholds plan med tanke på mengde mat etc, vi er alle forskjellige. Men det er uansett haugevis av oppskrifter og tips til sunn og god mat for deg som trener.

Tren smart. Husk at du skal ha kroppen din livet ut. Du kan ikke bare bytte kneet ditt med noen andres fordi du har fått en belastningsskade ;-)

Å sammenligne seg selv med andre. Kan være farlig. Ikke tenk at du er dårligere fordi Mikaela ved siden av deg løfter tyngre vekter enn deg. Du kan heller sette deg et mål om at du en dag skal løfte like mye som henne, husk at du akkurat har startet. 

Treningspartner. Å trene sammen med noen øker ofte motivasjonen, og ikke minst så blir man mer disiplinert av å ha en trenings avtale satt på forhånd. Det er gøy å trene sammen med andre. Samtidig så er det en stor boost å ha noen der som heier deg frem, som passer på at teknikken sitter inne og som kan hjelpe deg med en støttende hånd når du skal øke i øvelser som for eksempel skulderpress. 

Spør andre. Trener du alene så kan du selvsagt spør andre på treningssenteret om hjelp eller råd. Men bare vær litt obs på å hvem du spør. Det er kanskje ikke så lurt å spør noen som er like fersk som deg selv hvis det for eksempel gjelder teknikker du er usikker på.

Treningsklær. Selv synes jeg det er gøyere å kjøpe nye treningsklær, enn klær jeg bruker til hverdags. Å ha kule treningsklær er gøy! Og det hjelper på motivasjonen. Samtidig er det selvfølgelig aller best å trene i gode treningsklær som holder seg på plass under treningen. Å ta knebøy i tights som sklir ned er noe av det mest irriterende som finnes. 

Musikk. Musikk på ørene under trening øker prestasjonen og motivasjonen. Lag din egen liste med treningsmusikk du vet vil booste opp treningsøkten din. Å høre en seig låt av Justin Bieber i bakrunnen på treningssenteret gjør ihvertfall meg enda seigere. 

Jeg avslutter innlegget med en flex. Haha.

Jeg håper dette kan komme godt med. Kvier du deg med å starte fordi du synes det er skummelt å være så ny, så se på det som en mental øvelse. Det er ikke bare kroppen som trenger trening, det er det vi har mellom ørene også :-) Husk at trening er gøy, og resultatene enda gøyere. 

 

 

-Janne

 

#trening #kosthold #livsstil #helse #fitness #styrketrening #treningsglad #nypåtrening

 

Gi de en stemme

Tempoet var så raskt at jeg gikk å småsnublet nesten hele veien for å klare å holde følge med dyreelskeren. Det var snakk om at en neshorn familie hadde blitt observert av park vokterne like ved oss, og målet var nå å finne disse. Og plutselig. Mellom høyt gress,busker og trær, skimtet jeg store gråe skikkelser. Større enn jeg hadde innbillet meg. Vi fant dem. Vi listet oss forsiktig nær dem. Vi gikk med krum rygg og bøyde knær for å gjøre oss mindre, samtidig som Ian laget de samme lydene som neshorn gjør. Vi hvisket så lavt vi klarte til hverandre, jeg turte knapt puste ut etter powerwalken vi nettop hadde hatt igjennom bushen. Spenningen var høy, gliset mitt var stort. Hjerterytmen min gikk på høygir. Men jeg var aldri redd. Vi satt oss på huk og observerte dem. Ian ba oss alle skru av GPS på både kameraer og telefon. Dette er slik at ikke krypskyttere skal kunne spore opp neshornene. Ikke bare fant vi èn familie flokk med neshorn denne dagen, vi fant tre forskjellige. Den ene så vi ifra en fjelltopp senere på dagen, hvor vi stod å speidet over det gigantiske området med kikkert. Vi fortet oss ned igjen og fant dem igjen etter en god times tid. I løpet av rhino trackingen kom vi også over både bavianer - som forresten er et av de skumleste dyrene jeg har møtt på i Afrika, og en flokk med buffalo.

Jeg fikk meg en fantastisk opplevelse hos Matobo nasjonal park i Zimbabwe tidligere i år. Dette er hvite neshorn. Jeg var med på rhino tracking sammen med vår flinke guide og neshornspesialist Ian. Jeg elsker å møte dyreelskere. Jeg har alltid trodd neshorn var ekstremt hissige. Men de er faktisk utrolig bedagelige dyr, så lenge man ikke skremmer dem eller er i veien for dem. Så nære neshorn til fots som jeg var denne dagen, får jeg kanskje ikke oppleve igjen. Og det triste er at disse avbildede neshornene kanskje vil møte den samme grusomme skjebnen som minst tre andre neshorn møter pr døgn her i Afrika; å få halve ansiktet saget av på grunn av deres verdifulle horn, for så å bli forlatt og dø en smertefull død. Noen er så heldige og får hjelp før de dør, noen. Selv om store deler av hornene her er saget av for beskyttelse, så er den lille stumpen av horn som er igjen verdt mye penger. I Afrika lever neshornene i nasjonalparker for beskyttelse og det brukes store summer til sikkerheten. Men krypskyttere finner likevel veien inn i parkene på forskjellig måter. Med søk fra helikoptere, treffsikkert og lydløst bedøvelsesutstyr, gift som helles i drikkevannet er det helt klart vanskelig med høy sikkerhet når parkene er såpass store som de er.  Og la oss for all del ikke glemme parkvoktere som dedikerer livene sine hver eneste dag for å beskytte disse dyrene. 

Hornene er i dag verdt like mye som gull og narkotika. De kan faktisk gå for så mye som 600 000 norske kroner pr kilo. Her smugles det i store grader spesielt til Sørøst Asia. De har nemlig sin tro på at hornene kan kurere magesmerter, influensa, fyllesyke, bedre potensen og til og med kurere kreft. Men visste dere at disse hornene er som en fingernegl?! Disse menneskene kan faktisk like godt bite negler. Neshornets horn består nemlig av keratin, som er det samme proteinet som utgjør hovedbestanddelen i hår og negler, samt noen mineraler som kalsium og melanin. Disse såkalte medisinene har absolutt ingen dokumentert effekt. Hele greia er en myte og et søk etter status på grunn av hornets verdi. Og dette blir neshornene brutalt mishandlet og drept for. I de siste tiår har Afrika mistet over 6000 neshorn. Det er sinnsykt. Men Asiaterne har troen på at hornene kan kurere. De kommer aldri til å stoppe, handelen vil fortsette og blodet fortsette å flyte. Afrika kan sende neshorn til Europa, men ikke engang her vil de være beskyttet. Folk har vært så desperate etter hornet at de har stjålet horn fra utstoppet neshorn i museer. 

Mars tidligere i år ble det avgjort at salg av hornet nå er lovlig i Sør-Afrika. I starten så jeg positivt på dette. Men krypskytingen har fortsatt i Sør-Afrika, og det smugles fremdeles horn herfra og til Asia. Det er kanskje for tidlig å si for mye om akkurat dette. Men selv om prisen på hornene som nå aksjoneres bort lovlig er lavere i pris enn på det svarte markedet, så tror jeg at etterspørselen av hornene bare kommer til å bli enda større. Brukerne får billigere forsyninger, de ulovlige forhandlerne som fremdeles har kontroll over eksporthandelen vil lomme tjenesten og neshorn kommer til å fortsette å dø.

Bildet er hentet fra google.

Det var lett å merke Ians frustrasjon over denne groteske handelen! Han forteller hver enkelt besøkende i parken om dette, med et håp om at de sprer budskapet til hele verden. "Send sinnamail til regjeringen i landet ditt, bare gjør et eller annet". Da han i fjor mistet et neshorn pga denne handelen som han hadde kjent siden det ble født, skrev han om det på Facebook. Ingen brydde seg. Da løva Cecil ble drept dukket det opp i media over hele verden. Er det slik at neshorn ikke får like mye oppmerksomhet på grunn av at de ikke ser ut som en kosebamse?! Alle dyr er like mye verdt, og alle dyr har like mye rett til å leve som oss. Om det ikke snart skjer noe drastisk, mister vi neshornene. Ian har gitt det kun to år før de er utryddet. Jeg har visst om denne handelen, men jeg trodde ikke antallet neshorn sank så raskt som det gjør. For en kvalm og urettferdig verden vi lever i. Og vi mennesker er de eneste som ødelegger den.

I dag er det "World Rhino Day". Og det er en av grunnene til at jeg valgte å dele dette innlegget i dag. Jeg kunne valgt å skrive et innlegg bare med informasjon om denne dagen, samt med et hurra for disse dyrene vi er så heldige å ha på denne planeten. Men jeg har for lengst skjønt at utrolig mange her i Norge ikke har peiling på å hva som faktisk skjer med dyreartene andre steder i verden. Har du ikke mulighet til å reise ned for å hjelpe til, eller å donere penger til en organisasjon som hjelper neshorn så gi de i det minste en stemme. I dag feirer vi alle de fem forskjellige neshorn artene som kommer fra både Afrika og Asia. Jeg skulle ønske jeg var i Afrika nå, så jeg kunne feiret denne fantastiske dyrearten der nede. Neshornene fortjener all oppmerksomhet i dag :-) Er det kanskje fler av dere som har fått oppleve og se neshorn? Jeg blir så utrolig glad om jeg ser flere bloggere skrive om dette i dag, eller at noen bruker Instagram og/eller FB. Vær med på å gi disse dyrene en stemme ♥ 

 

 

-Janne

 

#worldrhinoday #neshorn #afrika #asia #sørafrika #opplevelse #reising #dyr #dyrevern

 

 

Lyktestolpen som ble Fit

Jeg har alltid vært tynn og en av de høyeste jentene. Jeg har har fått til slengt diverse kallenavn og kommentarer gjennom årene. Mange av de har satt meg i gråt i skjul et sted. Oftest har det gått i lyktestolpen og fyrstikken, og mange har alltid skulle påpeke hvor synlige ribbeina og skulderbladene mine var, eller mellomrommet mellom lårene. Det var ikke slik at dette ble sett på som mobbing i og med jeg var tynn, men hadde jeg vært overvektig derimot..! De som ikke kjente meg antok at jeg ikke spiste noe! I følge dem var jo tynne mennesker tynne pga matmangel, eller at jeg hadde spiseforstyrrelser. Det streifet dem ikke at jeg kanskje hadde høy forbrenning, at jeg kunne ha spist en hel ku uten å gå opp mer enn tre gram! Gikk jeg på toalettet rett etter et måltid blant ukjente eller bekjente, så følte jeg på meg med èn gang at de trodde jeg skulle inn dit for å kaste opp. Etterhvert som årene gikk, fikk jeg helt nok. Jeg var lei av kommentarene og jeg var lei av å ikke klare å legge på meg. Jeg prøvde lenge å legge på meg, men ingenting skjedde! Jeg ville jo opp i vekt. Det var da jeg bestemte meg for å begynne å trene. Ikke for å jogge i en time så jeg ble enda tynnere, men for å bygge muskler. Tro meg! Jeg fikk så utrolig mange kommentarer på dette. "Trene?? Du som er så tynn. Du kommer jo til å forsvinne hvis du trener. Du må heller spise mer du". De kommentarene gikk om og om igjen. Jeg prøvde så godt jeg kunne å overhøre dem, og heller fokusere på meg selv og mitt. Bare vent du, tenkte jeg flere ganger. Det er nemlig ikke slik at man bare trener for å gå NED i vekt. Og jeg er et levende bevis på at det motsatte går an.

I 2013 begynte først å trene bare litt! Jeg hadde ikke noen spesielle rutiner på treningen eller kunne så mye om vektløfting. Etterhvert fikk jeg hjelp underveis, samt  mange tips om kosthold og kosttilskudd! Og da jeg etter lang tid begynte å både se og kjenne forskjell på kroppen min så ble jeg mer og mer glad i å trene. Å få høre fra andre at dem så forskjell på kroppen min, var enda gøyere. Jeg vil ikke nevne vekten min når jeg begynte å trene, eller den nåværende vekten min. Men forskjellen er faktisk 11 (!!) kilo nå. Jeg ønsker å dele et bilde ifra 2013 med dere, samt et bilde som ble tatt for noen uker siden.

Det går an. Og jeg klarte det. Forkjell, eller hva? Om noen tror det er lett å bygge muskler med en tynn kropp, så har dere bommet totalt. Det er knallhardt og det tar tid. Jeg har måtte smurt meg med masse tålmodighet og det må jeg fremdeles. 

Dette er noe av det beste jeg har gjort for meg selv. Ikke bare har jeg en fit kropp, men selvtilliten kan ikke sammenlignes. Jeg har blitt ei sterk og skikkelig trenings glad jente. Å bli sterkere og sterkere er en helt fantastisk gøy følelse. Jeg setter meg stadig nye mål! Jeg vet at jeg kommer til å klare dem, fordi jeg skal klare dem. Slik har jeg tenkt hele veien. Jeg får aldri høre at jeg er tynn lenger! Jeg får høre at jeg er fit. Folk kommenterer musklene mine! Og jeg elsker det. Hva er vel ikke gøyere enn å få positive tilbakemeldinger på det man har jobbet og jobber hardt for? Det har selvfølgelig krevd maaange timer på gymmet, knallhard selvdisiplin og perioder hvor jeg måtte ta meg selv i nakken fordi sofaen kanskje har fristet litt mer. Og dette gjelder helt klart enda. Vi har alle perioder hvor trenings lysten rett og slett går på bunn. Da pleier jeg oftest å se igjennom gamle bilder og minne meg selv på å hvorfor jeg begynte å trene, fordi jeg skal ikke havne der jeg startet igjen. Jeg skal fremover. Det er min største motivasjon. Under har jeg lastet opp bilder fra 2013, 2014, 2015, 2016 og tre ifra nå i år.

2013:

 

2014:

 

2015: 

 

2016:

2017:

Dette er veldig personlig for meg å dele. Men jeg ønsker å gjøre det for å bevise at det er fullt mulig å oppnå det man ønsker. Ha tro på deg selv og ikke la andre mennesker tråkke deg ned. 

Ha en fiiiin Torsdag ♥

 

Når de negative tankene tar overhånd

God morgen. Det er mandag, og det er fantastisk deilig. 

Jeg vet mange av dere våknet opp i dag og tenkte deres egne djevelske tanker om denne dagen. "Fy faen, mandag igjen. Ukas verste dag". Eller kanskje det var andre negative tanker som dukket opp med en gang du våknet i dag. Hvorfor så mange hater mandager som pesten, er oftest på grunn av påvirkning fra andre. Samtidig våkner man opp til en haug av snapper og innlegg på Instagram fra folk som bestandig skal påpeke at "nå er det mandag igjen, vi hater denne dagen folkens". Da blir man jo oftest påvirket, og begynner å tenke det samme selv også. Allerede før man er ute av sengen er man ladet med masse negative tanker, som fører til et dårlig humør. Selv syns jeg mandager er deilige. Det er en ny start på uka, man er tilbake til rutiner og man kan sette seg mål og spennende planer for den nye uka. 

Man våkner ikke opp i dårlig humør. Det er de negative tankene, som skaper det dårlige humøret. Det er så mye bedre å prøve å snu tankene om, og heller tenke positive tanker utifra situasjonen man er i. Altså ikke bare om dritt mandagen, men generelt. Positive tanker gjør deg glad. Her er noen tips til en mer positiv hverdag, samt noe å tenke over: 

♥ Distanser deg fra negative mennesker. Det er utrolig slitsomt å være rundt mennesker som er negative ang ca alt. 

♥ Tren deg selv til å tenke mer positivt. Mange tenker oftest negativt i hverdagslige situasjoner. Prøv å tenk ut hva som kan være positivt med situasjonen du er i. Notèr gjerne.

♥ Hvordan ønsker du at andres negative tanker skal påvirke deg? 

♥ Husk at det er tankene dine som skaper følelser.

♥ Ikke glem hvordan dine negative tanker kan påvirke dem rundt deg.

♥ Vil du fokusere på det positive eller det negative? Det er du selv som bestemmer hvor du vil holde fokuset.

♥ Gi andre et lite dytt. Når mennesker rundt deg har negative tanker, prøv å hjelp dem med å snu tankene om til noe positivt. 

♥ Og selvfølgelig; Husk at du selv er ansvarlig for din egen lykke. 

 

Jeg ønsker dere alle sammen en kjeeeempe fin start på uka. 

 

Roar fra Afrika

God søndag dere. Denne formiddagen ble det et lite bildedryss fra Sør-Afrika. 

Jeg er en av de som reiser med både ryggsekk og kameraveske. Å la kameraet bli liggende hjemme når man skal til praktfulle Afrika med så mye flott natur og dyreliv, går rett og slett ikke. Jeg har så utrolig mange bilder, så jeg kommer til å legge ut flere bildedryss herfra. Jeg kommer også til å fortelle mer om turene mine hit, favoritt stedene og landene hittil, hvordan det er å reise dit alene, samt gå nærmere inn på frivillighetsarbeid med dyr. 

 

Den franske riviera

Blogg.no la automatisk ut et "ny blogg" innlegg her i dag, etter at jeg logget meg inn igjen etter nærmere ett år. Sannheten er ikke at denne bloggen er ny. Sannheten er at den har stått på pause, visnet og bare ventet på at jeg skulle bli dradd mot den igjen. Og den vant. Jeg er så glad i å skrive, så det var bare et spørsmål om tid. Gamle innlegg ligger i arkiv, og jeg tenkte å bare la det være slik. Jeg har gitt bloggen et nytt utseende, noe som oftest er et helsikke uten like. Nå har jeg styrt så mye med det designet og blitt så lei, at jeg vurderte å vente med å skrive her til i morgen. Haha. Men her ligger jeg da altså med strekk/kink i nakken på tredje dagen, og har dermed ikke noe bedre å foreta meg uansett. Det er fremdeles noen justeringen som gjenstår, jeg får ta det litt etterhvert.

Dette året har virkelig flydd avgårde. Og jeg har vært så heldig og fått reist masse i år. Startet med to måneder rundt i Afrika alene, og forrige uke kom kjæresten og jeg hjem fra en uke ferietur i Sør Frankrike, samt Monaco. Omtrent det eneste som dukker opp i hodet mitt når det gjelder reising er Afrika, men jeg ble likevel fristet til å prøve ut Sør Frankrike. Det ble en uke med både mye sightseeng og strand dager. Jeg elsker å kombinere det slik. Å kun ligge på en strand blir for min del vanvittig kjedelig, jeg må oppleve og se mye i tillegg. Det er jo perfekt å ha et reisefølge som tenker det samme. Vi leide en leiligheten i Antibes, som hadde perfekt beliggenhet! Blant annet var det kun to minutters gåtur til togstasjonen. Det er kjempe lett å komme seg til andre byer og naboland med tog, og togene går ofte samt at billettene er billige. I tillegg til Antibes var vi i Nice, Cannes, nabobyen Juan Les Pins og Monaco. I og med jeg helst ikke vil gå glipp av noe når jeg reiser, så gjorde jeg en del research på forhånd og skrev en liste over steder som vi bare måtte få med oss. Dette anbefaler jeg alle å gjøre. Det er utrolig kjedelig å sitte der dagen før hjemreise og finne ut av flotte steder man kunne ha besøkt om man bare visste om de på forhånd.

Sør Frankrike er så utrolig sjarmerende, det har virkelig preg over seg. For å ikke glemme all den gode maten og vinen. Vi testet en resturant som serverte små blomster i rettene. Det høres spesielt ut, og jeg trodde de var til pynt bare. Men det var så godt. Ikke bare dreper jeg blomstene mine her hjemme som fluer, nå spiser jeg de og. Reiser du på denne årstiden kan du bare la langbukse og genser bli hjemme i Norge, det er godt å varmt hele døgnet. Den franske riviera er perfekt reisemål om du ønsker å kombinere strand og byliv. Monaco var absolutt verdt å oppleve for en dag. På forhånd tenkte jeg jo mitt; tidenes kaksested. Men jeg ble så utrolig fascinert av Monaco, det var så fint der! Der bare måtte vi oppleve både casinoet og gamlebyen med prinsens palass. Alle de flotte bilene var absolutt et stort pluss. 

Siste kvelden vår i Sør Frankrike fikk vi med oss tidenes fyrverkeri i Cannes. De har dette et par ganger i måneden, og har forskjellig tema hver gang. Denne gangen kjørte de James Bond. Det var 30 spetakulære minutter. Ikke helt som 17 Mai fyrverkeriet her hjemme, altså.

Vi fikk opplevd og sett masse på en uke. Gnagsårene mine var verdt hvert eneste skritt vi tok under sightseengen der nede. Jeg kunne tenkt meg å reise tilbake til den franke riviera, men først står andre reisemål for tur.